Hvad koster stofkrigen: Estimater for Norge og Sverige

Hvad ville de økonomiske effekter være af at afslutte stofkrigen? Lad os sige, at det er en hel og ordentligt afslutning. Al besiddelse bliver lovligt, det bliver lovligt at fremstille, det bliver lovligt at sælge evt. kræver nogle stoffer særlig tilladelse (se mit tidligere forslag). Hvad ville man kunne forvente at spare? Det er noget svært at svare på, da der er mange ting som det ville føre til. Men man kan starte med at kikke på penge som politiet bruger på at håndhæve narkotiloven alene. Jeg har ikke set nogle egentlig beregninger før nu, men Anita Nyholt har lige skrevet nogle tal på sin blog. Det er meget spændende! Jeg citerer de vigtigste tal (på norsk):

Det koster å opprettholde et repressivt kontrollregime. Bevilgningene til politi, og andre kontrollinstanser øker. Årlig brukes over 200 millioner på urintester, og ca 40.000 narkotikaforbrytelser etterforskes.

Det ble gjort en undersøkelse i Sverige som anslo at minimum 6% av politiets ressurser ble brukt til narkotikajobb. Hvis 6% av politiets og påtalemyndighetenes ressurser her i Norge brukes på dette, så får vi et årlig tall på 6-800 millioner kroner (uttalelse fra politiprofessor Paul Larsson i fjor).

Tidligere i høst kunne vi lese i Dagens Næringsliv en uttalelse fra en politisjef som sa at:
Måltallene styrer hva vi jobber med. Blant annet må 1200 førstelinjebrukere tas.

Kostnadene er ukjente. Bergens Tidene har etterlyst et nasjonalt rusregnskap, og har på bakgrunn av kjent statistikk regnet seg frem til at selve narkokriminaliteten koster politi, rettsvesen og fengselsvesen 3,8 milliarder kroner i året.

Til dette tallet kan man legge belastningene på helsevesenet, tollvesenet, utgifter til advokater, materielle skader og mye annet.

Noget lignende gælder formentlig også i Danmark. Læs det lige en gang til. I Norge bruger man 200.000.000 norske kroner på at... urinteste folk! Det er jo forrøkt, vanvittigt, og tosset!